Kjernekraft eller vind?

Analyse av fullkostnadsdebatten i DN, oktober 2026 ← kartetproduksjonsystemubalanse →

Debatten

To professorleirer er enige om at produksjonskostnaden (LCOE) alene ikke holder. Uenigheten handler om hvor mye backup og nett vindkraften skal belastes med.

Nøland og Guttormsen

NTNU-rapporten «Fullkostnad» (sept. 2026) bruker Lazard-metoden. Hver kilowatt vind gjøres 100 % sikker med effektoppgradering i vannkraft og får eget nett. Resultat: kjernekraft 158 øre/kWh, landvind 183. «Spart vann er energi. Det som mangler, er effekt.»

Tomasgard, Korpås, Bjørndalen og Söder

NTNU, DNV og KTH mener metoden kraftig overvurderer backup-behovet. For 10 TWh trenger kjernekraft 1,3 GW, mens Nøland gir 2,9 GW vind og 2,8 GW backup. Med lik energi og lik sikker effekt faller backupen til 1,1 GW og nettet fra 1,94 til 1,3 kW per kW vind.

Hovedfunnet: ett metodevalg snur rangeringen

Modellen gjenskaper Nølands tall eksakt fra rapportens vedlegg. Deretter legges kritikernes innvendinger på én for én. 10 TWh nytt forbruk, øre/kWh i 2026-kroner.

Steg 1 alene snur konklusjonen. Kravet er da at vind og kjernekraft skal levere lik energi og lik sikker effekt, ikke at hver kilowatt vind gjøres sikker. Dette er den samme rammen Nøland og Guttormsen selv siterer fra Statnett: kjernekraft «erstatter bidraget fra effekt i vannkraft og energi i vindkraft tilnærmet en-til-en». Med Nølands egne kostnadstall gir det kritikernes 1,1 GW backup og 1,3 kW nett per kW vind, og vind blir 12 øre billigere.

Skru på forutsetningene selv

Alle startverdier er Nølands. Break-even viser hvor lav investeringskostnaden for kjernekraft (før byggetidsrenter) må være for at kjernekraft skal bli billigst.

Når de billige effektoppgraderingene er brukt opp

Backupen hentes billigst først: Nølands 14 navngitte prosjekter (3,7 GW, 7 000–54 000 kr/kW), deretter et anslått restpotensial som stiger fra 20 000 til 40 000 kr/kW, og til slutt nye regulerbare kraftverk (54 800 kr/kW, DNV). Rammen er «lik energi og lik sikker effekt» med de øvrige forutsetningene over.

Vind + vann, snitt Vind + vann, siste 5 TWh Kjernekraft
Mengden i seg selv flytter lite. Det avgjørende er hvem som får de billige oppgraderingene. Statnett bruker selv 5 GW økt effekt i vannkraften i sitt basisscenario. Er den allerede tatt av annen forbruksvekst, må vind betale for dyrere backup, og kjernekraft blir billigst på marginen fra rundt 30 TWh. Det er Nølands beste argument, men det handler om at fleksibiliteten i vannkraften er en begrenset ressurs, ikke om å gjøre hver kilowatt vind sikker.
Det modellen ikke fanger
  • 50 TWh landvind betyr rundt 17 GW nye vindturbiner, mot rundt 5 GW i dag. Konsesjoner og lokal motstand er trolig en strammere grense enn kostnaden.
  • Verdifaktoren og den sikre effekten fra vind holdes konstant, men faller når det bygges mer vind.
  • Tørrår og vindstille perioder over flere uker: dette er energisikkerhet, ikke bare effekt i én topplasttime.
  • Kjernekraftspesifikke kostnader: å bygge opp tilsyn og fagmiljø, håndtere avfall og ta risikoen ved å bygge den første i Norge. Statnett påpeker at en blokk på 1400 MW blir den største enkeltfeilen systemet må dimensjoneres for i alle prisområder unntatt NO2.
  • Kostnaden for backup og nett holdes på rapportens tall også når renten endres. Profilkostnad og backup priser delvis det samme, nemlig når kraften kommer.
  • Restpotensialet for effektoppgradering utover de navngitte prosjektene er et anslag, ikke et kildebasert tall.

Kilder